TULLINGER!

AAAAAAAAARRRRRGH! Det kommunale altså! Jeg kunne helt alvorlig drept dem! "Hei, hei, vi ringer, ring oss tilbake VENNLIGST, men ikke mens vi er i nærheten av telefonen. TAKK!"

For å forklare litt nærmere.. Aetat ringer mens jeg er på jobb.. Mobilen er på lydløs, så jeg hører den ikke. På mobilsvaren ligger det en melding fra en dame som uttaler navnet sitt så grøtete at det blir et fyfy-ord om jeg skal prøve å gjenta det her. Frøken hva-hun-heter ber meg ringe tilbake på samme nummer, noe jeg gjør, uten videre hell. Siden dette er et 55-nummer har jeg ikke mulighet til å legge igjen en beskjed selv. Dette gjentar seg noen ganger til før jeg gir opp, and calls it a day.

Neste morgen ringer jeg til hovedkontoret til Aetat (nå kalt NAV), på et annet 55-nummer. Der treffer jeg en ikke så veldig hyggelig, gammel dame, som igrunn ikke kan hjelpe meg med noe annet enn å fortelle meg at det nummeret jeg har blitt oppringt fra tilhører en mann ved navn Olav, så jeg må ta feil angående navnet. (ikke kjønnet altså?) I neste øyeblikk setter hun meg over til denne mannen uten videre beskjeder, og jeg blir nødt til å høre på endeløse ringesignaler atter en gang. VELYKKET! Jeg bruker gjevne mellomrom resten av dagen på det samme, før jeg tutler hjemover, til HVA!?

På pulten min hjemme ligger det er brev fra NAV. I dette brevet står det at jeg er meldt på "Jobbklubb" (nei, det er ingen som vet hva det er), og hvis jeg ikke deltar på dette kan NAV stoppe pengestrømmen min, som jeg allerede ikke mottar. Som om dette ikke er nok, jeg får brevet på en fredag, svarfrist er mandag, samme dag som oppstart! Og selvom du skulle tro at grensen var nådd. DER ER MER! Det står i brevet hvor jeg skal møte, men ikke når, så selv om jeg i bunn og grunn vil takke nei til dette generøse tilbudet, må jeg imorgen stå tidlig opp for å dra å snakke med den tullingen som ringte meg på jobben, for å finne ut hva de egentlig tenker med. For som dere kanskje skjønner, jeg er i jobb jeg, og dette fikk de beskjed om 3 dager for telefonsamtalen da jeg leverte meldekortet, så hvorfor først NÅ, etter et halvt år i deres system?

BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!

Verdens Verste Vikar! :D

ÅåååååH joda! :D Helene har fått seg jobb! Når jeg da skriver dette, så er igrunn vikariatet over, men hva så!

Det hele startet en tidlig (igrunn ikke så veldig tidlig), regntung morgen da mammaen til Helene sendte henne opp til en dame som het Kari.
Damen som het Kari eide en barnehage, og hun sa til Helene (som hun allerede hadde sagt til mammaen til Helene), at hun trengte en vikar!

Helene syns ikke det var en dum idé, for Helene hadde jobbet litt i barnehage før hun, og hadde veldig lyst på pengene.
Da alt var avklart (med unntak av arbeidstid, lønn, pauser ol.), dro Helene til byen for å snakke med politiet om vandelsattesten som hun allerede hadde fått avslag på én gang.

Da søknaden var leverte ved en annen inngang enn forrige gang (siden den andre var stengt), og til en hyggeligere mann en forrige gang (siden han satt i luken i den andre inngangen som var stengt), var Helene ved godt mot for å begynne i den nye jobben sin.

Første dagen var litt forrvirrende for Helene, siden alle ungene (med unntak av to), hadde forskjellige navn, og ungene lyet ihvertfall ikke når hun stod og ropte navnet til en annen.. *knis*

Andre dagen fant hun ut at den minste gutten var broren til den nesten slemmeste jenten.
Tredje dagen fant hun ut at to jenter var søstre, og at de begge snakket to språk (selvom hun ene egentlig ikke snakket noen).
Fjerde dagen fant hun ut at den minste jenten hadde en storebror, som også gikk i barnehagen.
Femte dagen fant hun ut at det var enda flere som var søsken, fordi de hadde samme pappa, men forstod fortsatt ikke helt om tre gutter var brødre, fettre eller kusiner.
Og for ca. 2 dager siden fant hun ut at to av dem var fetre, og hadde en lillebor som lignet på begge to (o_0), og den siste var en gutt som kanskje ikke bodde så langt unna.

Nå har Helene igrunn fått nok av oppstyret, fordi hun som hun var vikar for kommer (visstnok) tilbake, men ringevikar skulle de nå ha!